Ex.phil
Del 1: Filosofihistorie og vitenskapshistorie

Den greske filosofi
Middelalderen
Den nyere tid
Den nyeste tid

Del 2: Vitenskapsteori

A: Språk og argumentasjonsteori
B: Vitenskapsfilosofi

Ex.fac
Fellesdel

Etikk
Vitenskap og rasjonalitet

Variantdel

Lingvistikk

 

 

Tips en venn om denne siden
Diskuter dette temaet
Skriv i gjesteboka

Få dagens filosofi-sitat på email
Tips oss om gode ex-phil linker
Send inn dine ex.phil-notater

Oversikt over pensum-litteraturen
Linker

Vitenskapsfilosofi

Forklaringstyper

 

1. Vitenskapelige forklaringer.

Arbeidsretning er nedenfra og opp, fra faktum til hypotese. Faktum kalles explanandum (em). Hypotesen explanans (es). Explanans forklarer explanandum.

Tre forklaringstyper: 1. Årsaksforklaring, 2. Formålsforklaring, 3. Funksjonalistisk forklaring.

(1 & 2: Vi har årsaker for adferd / virkning, grunner for handlinger.)

 

1.1 Årsaksforklaring.

ES:

1) Årsakshypotese.
2) Årsaksbetingelser.
3) Vitenskapelige lover.
EM:
VIRKNING.
En årsaksforklaring er ufullstendig hvis den bare har 1) årsakshypotese og 2) årsaksbetingelser. Fullstendig blir den først når man også har med 3) vitenskapelig(e) lov(er).

 

1.2. Formålsforklaring.

ES:

H1: Ønsker
H2: Oppfatninger.
(H1 og H2 kalles til sammen "grunner". (Inni disse inngår også verdier og normer.)
EM:
HANDLINGER.
 

1.3. Funksjonalistisk forklaring.

EM:

Biologiske og samfunnsvitenskapelige fenomener.
ES:
1) Det foreligger et kausalt feedback, dvs. virkningen virker tilbake på fenomenet og bevirker at det opprettholdes.
2) Virkningen er utilsiktet.
Belegg: Darwins teori om det naturlige utvalg. Obs. Gjelder ikke samfunnsvitenskapelige fenomener. Her er belegg et problem.
 

1.4 Vitenskapelige lover.

1. Universelle lover.
2. Statistiske lover.

1.4.1 Tre krav til vitenskapelige lover.

1. Må kunne settes på universell form / statistisk form. ("Alle F er G" / "Noen F er G".)
2. Det som utgir seg for å være en lov må være "sant." (Loven er egentlig ikke annet enn en hypotese som er styrket igjen og igjen og som vi ikke lenger finner noen grunn til å tvile på.)
3. Uttrykket for en lov må være uttrykk for en lovmessighet, ikke en tilfeldig generalisering. (Testes med kontra-faktiske utsagn.)

 

1.5 Nomotetisk / ideografisk vitenskap.

Nomotetisk vitenskap gjør bruk av vitenskapelige lover i sine forklaringer.

Ideografisk vitenskap er opptatt av én bestemt hendelse.

(c) Copyright 2004 Sten Morten Andersen,
www.StenMorten.com

Anbefalt litteratur for DEL II: Vitenskapsteori. Temagruppe A: Språk og argumentasjonsteori, fra UiO.

Obs: Du er selv ansvarlig for de bøkene du bestiller. www.StenMorten.com tar ikke ansvar for feilbestilte bøker.

Asheim, Brede, Thommessen: Språk og argumentasjon. 3. utgave, Oslo 1990.

eller

Frode Bjørdal: Kritisk tenkning. Oslo 1996.

eller

Føllesdal, Walløe: Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi. Oslo 2000.

eller

Øyvind Baune: Språk, logikk og argumentasjonsteori: Oppgavegjennomgåelser med teori i temagruppe A. 5. utgave, Oslo 1990 eller senere utgave.

 

Anbefalt litteratur for DEL II: Vitenskapsteori. Temagruppe B: Vitenskapsfilosofi, fra UiO

Obs: Du er selv ansvarlig for de bøkene du bestiller. www.StenMorten.com tar ikke ansvar for feilbestilte bøker.

Føllesdal, Walløe: Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi. Oslo 2000.

eller

Odd Wormnæs: Vitenskapsfilosofi. 2. utgave, Oslo 1987 eller senere utgave. Bokmål og nynorsk.

eller

Øyvind Baune: Vitenskap og metode. 6. utgave, Oslo 1989 eller senere utgave.

Ads by Hent.no