Ex.phil - Den nyeste tid

Mennesket som fritt og rasjonelt vesen står ikke i konflikt med naturen, slik Kant tilsynelatende mente (Kant: menneskets frihet står over naturplanet). Det tenkende mennesket og den materielle naturen er to sider av samme sak, og lar seg fremstille systematisk og helhetlig. Filosofen har evne til å kartlegge hvordan det hele hører sammen.

4.1.1.1 Nivåer for virkeligheten.

Nederst: jordklumper og steiner. Øverst: mennesker. Mennesket er det eneste som kan tenke. Når mennesket tenker over og erkjenner virkeligheten, blir "virkeligheten fullt ut virkeliggjort." Alle ting har som sitt potensiale at de til slutt kan erkjennes av mennesket. Mennesket er en del av virkeligheten, ikke noe som står ovenfor den som noe fremmed. Når vi erkjenner virkeligheten, er det virkeligheten som erkjenner seg selv. På den måten er virkeligheten både rasjonell og moralsk. Virkeligheten slik forstått, kaller Hegel Ånd (geist) eller Fornuften. Verdenshistorien er å se på som forskjellige utviklingsstadier av denne. (Virkelighetserkjennelse --> Verdensånden.)

Menneskets tenkning griper virkeligheten på sitt høyeste (virkeligste) nivå. Å tenke er virkelighetens fullendelse. Først med tenkningen er ånden "for seg selv" (für sich) eller "i og for seg" (an und für sich). I naturen er tingene urealisert, bare "i seg selv" (an sich.)

Mennesket må forløse det allmenne i naturen. Blir våre oppfatninger da subjektive? Nei. Bare mennesket kan erkjenne naturlovene, men de virket i naturen også før vi satte dem på begrep. Før mennesket erkjente dem, var de der bare som individuelle uttrykk for disse lovene, de var i naturen på en indre måte.

"Det allmenne eksisterer ikke på en ytre måte som allment. Arten som sådan lar seg ikke iaktta; himmellegemenes bevegelseslover står ikke skrevet på himmelhvelvingen. Det allmenne hører man ikke og ser man altså ikke - kun for Ånden finnes det allmenne."

4.1.1.2 Verdenshistorien er Åndens utvikling.

Hegel forholder seg i sin filosofi til filosofiens historie, verdenshistorien, vitenskapens historie, kunstens historie og religionens historie og påstår at virkeligheten kommer nærmere en erkjennelse av seg selv for eksempel idet mennesket erkjente naturlovene.

Religion. Gud som naturmakt --> Gud er absolutt ånd, forenet med verden gjennom Kristus.

Den menneskelige tankes utvikling er det samme som virkelighetens utvikling.

4.1.2 Hegel angriper Kant.

1) Hegel mener Kant blir sittende igjen med en "rest" av virkeligheten som mennesket aldri kan erkjenne: "tingen i seg selv." Kant fokuserer ensidig på menneskets egen erkjennelse. Da oppstår en konflikt mellom mennesket på den ene siden og naturen på den andre. Dette vil Hegel ha slutt på.

2) Kant er for lite opptatt av den historiske utviklingen. For Hegel er erfaringen et samspill mellom bevisstheten og den (historiske) virkeligheten.

4.1.3 Hegel angriper empiristenes erfaringsbegrep.

For empiristene utgjør erfaring en oppsamling av enkeltinntrykk, bevisstheten blir bare noe passivt som mottar ett og ett inntrykk. Hegel: Vi utvikler oss.

4.1.4 Åndens utviklingsmønster: tese - antitese - syntese.

Erfaringer som utgjør en virkelighetsoppfatning kan sies å utgjøre en tese. Nye erfaringer som strider mot tesen kalles antitese. En konflikt oppstår, som må løses. Det blir en slags dialog mellom tesen og antitesen. I en dialog foregår en dialektisk bevegelse, en bevegelse som stadig beveger seg mellom to standpunkter for så å resultere i et tredje, syntesen.

4.1.5 Hovedstadiene i Åndens verdenshistoriske utvikling.

4.1.5.1 Den orientalske verden.

Man har ikke kommet til erkjennelse av frihetsbegrepet, orientalerne har ikke innsett at det å være menneske, innebærer at man er fri. Denne mangelen på oppfatning av friheten preger erkjennelsen av virkeligheten. Denne tesen vil før eller siden møte en antitese, noe som den ikke klarer å fortolke, og således komme i konflikt med seg selv. Konflikten heves opp og forsones i en syntese.

4.1.5.2 Den gresk/romerske verden.

Opphevingen av konflikten inntreffer idet grekerne kommer frem til et begrep om frihet. Men de visste kun at noen mennesker er frie, ikke at "mennesket" er fritt. Dermed vil en ny konflikt oppstå. Denne vil ikke bli løst før verdensånden når sitt høyeste dannelesesstadium ved hjelp av kristendommen i den germanske kulturen.

4.1.5.3 Den germanske kulturen.

Først her får vi den endelige forsoningen, den endelige syntesen, hvor mennesket innser hva begrepet frihet fullt ut innebærer.

4.1.6 Frihet.

Idet mennesket virkelig innser forholdet mellom det individuelle og det allmenne, innser det hva det vil si å være fritt. For Hegel er ikke moral noe som står i konflikt med naturlige drifter og behov.

Forhåndsbestill 'Oppdrag Nemo' i bokkilden.no og vær blant de første som får den!

Søk etter ex.phil hefter her

Anbefalt litteratur for DEL I: Filosofihistorie og vitenskapshistorie, fra UiO

Obs: Du er selv ansvarlig for de bøkene du bestiller. www.StenMorten.com tar ikke ansvar for feilbestilte bøker.

Bokkilden

Eriksen, Tranøy: Filosofi og vitenskap. Fra antikken til høymiddelalderen. Oslo 1991

Guttorm Fløistad: Filosofi og vitenskap. Fra renessansen til vår egen tid. Oslo 1991

eller

Gilje, Skirbekk: Filosofihistorie. Oslo 2000.

eller

Hareide, Hjelmervik, Kvilhaug (red.): Lærebok i filosofihistorie. Oslo 1996.

eller

Petter Nafstad: Europeisk filosofi. Oslo 1996.

eller

Anfinn Stigen: Tenkningens historie. Bind 1 og Bind 2. Oslo 1983 eller senere utgave.

eller

Helge Svare: I Sokrates' fotspor. Oslo 1997.

eller

Tollefsen, Syse, Nicolaisen: Tenkere og ideer. Oslo 1996 eller senere utgave.

Ads by Hent.no

Før studiestart

Notater

Ex.phil Del 1: Filosofihistorie og vitenskapshistorie

Del 2: Vitenskapsteori

Ex.fac Fellesdel

Etikk Vitenskap og rasjonalitet

Variantdel

Lingvistikk

Motivasjon

Studietips

Søk etter ex.phil hefter her

Anbefalt litteratur for DEL I: Filosofihistorie og vitenskapshistorie, fra UiO

Ex.phil
Del 1: Filosofihistorie og vitenskapshistorie

Ex.fac
Fellesdel

Etikk
Vitenskap og rasjonalitet