Ex.phil
Del 1: Filosofihistorie og vitenskapshistorie

Den greske filosofi
Middelalderen
Den nyere tid
Den nyeste tid

Del 2: Vitenskapsteori

A: Språk og argumentasjonsteori
B: Vitenskapsfilosofi

Ex.fac
Fellesdel

Etikk
Vitenskap og rasjonalitet

Variantdel

Lingvistikk

Tips en venn om denne siden
Diskuter dette temaet
Skriv i gjesteboka

Få dagens filosofi-sitat på email
Tips oss om gode ex-phil linker
Send inn dine ex.phil-notater

Oversikt over pensum-litteraturen
Linker

Språk og argumentasjonsteori

Språkteori

1. Syntaks.

Språkets formside. Hvordan språk er konstruert / bygget opp. Beskriver hvordan man danner sammensatte uttrykk (setninger) på grunnlag av enkle uttrykk (ord.) Setningene må være grammatisk velformede (bestemmes utfra intuisjon hos de innfødte talerne.) Syntaksen er en del av grammatikken.

Syntaktiske regler er forskjellige fra språk til språk.

Alle ord i et språk: Leksikon (språkets leksikale basis)
+ syntaktiske regler
-> setninger

1.1 Syntaktisk flertydighet.

Språklig uttrykk er flertydig p.g.a. sin grammatiske oppbygning.

Eks. "Gifte menn og kvinner til livbåtene."

Betyr det "Gifte menn og gifte kvinner"? "Gifte menn og alle kvinner"?

2. Semantikk.

Språkets innholdsside:

1) språkets mening / betydning

2) språklige tegn er forbundet med ting i verdens (referanseteori.)

2.1 Sondringen mellom

2.1.2 språklige uttrykk,

2.1.3 betydning (intensjon) og

2.1.4 referanse (ekstensjon).

2.2 Språklige kategorier: Formulering, singulær term (betegnelse), generell term (betegnelse).

"Sommeren 1997 var varm."

2.2.1 Singulære termer.

"Sommeren 1997 ..." peker ut én bestemt ting.

a) Bestemte beskrivelser. Som: "Den vakreste piken i verden", "tordenværet i Oslo i natt", "mordet på Oluf Palme"
b) Indikator-ord:

Pers.pron 1. pers. ent.: Jeg, han, du.
Påpekende pron. ent.: den, det
Tids- og stedsadverb: her, nå, da, dengang, her nede, der oppe

2.2.2 Generelle termer.

"... (var) varm."

Språklig uttrykk som klassifiserer eller grupperer flere ting.

Formulering - singulær term = generell term

2.3 Semantisk flertydighet.

Ett uttrykk (ord / setning) kan ha flere betydninger.

Eks: "Tre" - tallet / materialet

Eks. "Tente på ex-mann" - "å tenne (på)" kan bety "å sette fyr (på)", men kan også bety "å oppleve følelser (for)".

Eks. "Mannen i lys lue er Nordahl Grieg."

2.4 Tolking og presisering.

2.5 Typer av definisjoner.

Def. definere: Avgrense, klassifisere eller karakterisere 'noe'.

 

Nominaldefinisjoner	Realdefinisjoner
Deskriptiv	("indre vesen")
Normativ	("ytre egenskaper")

 

Det som blir definert: Definiendum (DM)

Det vi definerer ved hjelp av: Definiens (DS)

Midtdel / mellomterm (her: er)

Identifisere definisjoner:

DM er enten et språklig uttrykk (term): NOMINALDEFINISJON

eller en ting / fenomen: REALDEFINISJON.

 

2.5.1 Realdefinisjoner.

(Sokrates, Platon, Aristoteles.)

Def. realdefinisjon: En påstand om at en bestemt ting (evt. klasseting el. fenomen) har et bestemt vesen el. karakteristiske ytre egenskaper.

 

2.5.2 Nominaldefinisjoner.

2.5.2.1 Deskriptive definisjoner.

Definisjonen beskriver vanlig språkbruk (deskriptiv nominaldefinisjon.)

Def.: Med deskriptiv definisjon skal vi forstå en påstand om at et bestemt språklig uttrykk betyr det samme som eller tolkes som et bestemt annet språklig uttrykk.

Deskriptive definisjoner kan være sanne eller usanne.

2.5.2.2 Normative definisjoner.

Definisjoner som regulerer språkbruk.

Def.: Med normativ definisjon skal vi forstå det samme som et påbud om at et uttrykk skal tolkes som eller bety det samme som et annet språklig uttrykk.

Normative definisjoner kan ha to funksjoner. 1) Skape entydighet, 2) være "tanke-økonomisk".

2.5.2.2.1 Seks krav til hensiktsmessighet. (Normative definisjoner.)

1. DS bør være en tolkning av DM som alle i situasjonen kan godta. (Rimelig tolkning.)

2. DS bør ikke inneholde upresise uttrykk.

3. Subsumerbarhet (subsumere: underordne). Det må være mulig å subsumere ved hjelp av DS. Dvs. at det må være praktisk å avgjøre hvilke ting som faller inn under DS.

Krav 3 brytes:
1) Hvis DS inneholder uobserverbare egenskaper.
2) Hvis DS inneholder påfallende upresise uttrykk, eks.: 'hest' ... 'pattedyr med hover og små ører.'

Men: en definisjon kan godt være god selv om den ikke tilfredsstiller alle kravene.

3. Pragmatikk.

Språk som handling. Å tale = å handle.

Eks. Beskrive, spørre, true, gi ordre, bebreide, osv ...

3.1 Talehandlinger.

Handlinger som utføres ved hjelp av språk.

Identifisere en talehandling: Avhengig av 1) personer, 2) situasjon

3.2 Pragmatisk flertydighet.

Én setning brukes til å utføre flere talehandlinger ( / kan oppfattes som flere talehandlinger).

"Sommeren er over." - 1) påstand, beskrivelse, konstatering, 2) beklagelse, 3) bebreidelse / irettesettelse.

(c) Copyright 2004 Sten Morten Andersen,
www.StenMorten.com

Anbefalt litteratur for DEL II: Vitenskapsteori. Temagruppe A: Språk og argumentasjonsteori, fra UiO.

Asheim, Brede, Thommessen: Språk og argumentasjon. 3. utgave, Oslo 1990.

eller

Frode Bjørdal: Kritisk tenkning. Oslo 1996.

eller

Føllesdal, Walløe: Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi. Oslo 2000.

eller

Øyvind Baune: Språk, logikk og argumentasjonsteori: Oppgavegjennomgåelser med teori i temagruppe A. 5. utgave, Oslo 1990 eller senere utgave.

Anbefalt litteratur for DEL II: Vitenskapsteori. Temagruppe B: Vitenskapsfilosofi, fra UiO

Obs: Du er selv ansvarlig for de bøkene du bestiller. www.StenMorten.com tar ikke ansvar for feilbestilte bøker.

Føllesdal, Walløe: Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi. Oslo 2000.

eller

Odd Wormnæs: Vitenskapsfilosofi. 2. utgave, Oslo 1987 eller senere utgave. Bokmål og nynorsk.

eller

Øyvind Baune: Vitenskap og metode. 6. utgave, Oslo 1989 eller senere utgave.