|
Ex.phil
|
Språk og argumentasjonsteori Språkteori
Språkets formside. Hvordan språk er konstruert / bygget opp. Beskriver hvordan man danner sammensatte uttrykk (setninger) på grunnlag av enkle uttrykk (ord.) Setningene må være grammatisk velformede (bestemmes utfra intuisjon hos de innfødte talerne.) Syntaksen er en del av grammatikken. Syntaktiske regler er forskjellige fra språk til språk. Alle ord i et språk: Leksikon (språkets leksikale
basis)
Språklig uttrykk er flertydig p.g.a. sin grammatiske oppbygning. Eks. "Gifte menn og kvinner til livbåtene." Betyr det "Gifte menn og gifte kvinner"? "Gifte menn og alle kvinner"?
Språkets innholdsside: 1) språkets mening / betydning 2) språklige tegn er forbundet med ting i verdens (referanseteori.)
2.1 Sondringen mellom 2.1.2 språklige uttrykk,
2.1.3 betydning (intensjon) og 2.1.4 referanse (ekstensjon).
2.2 Språklige kategorier: Formulering, singulær term (betegnelse), generell term (betegnelse). "Sommeren 1997 var varm."
"Sommeren 1997 ..." peker ut én bestemt ting. a) Bestemte beskrivelser. Som: "Den vakreste piken i verden",
"tordenværet i Oslo i natt", "mordet på Oluf Palme" Pers.pron 1. pers. ent.: Jeg, han, du.c) Tall. Som: 3/4, 1, 2, 100, 3400 d) Egennavn.
"... (var) varm." Språklig uttrykk som klassifiserer eller grupperer flere ting. Formulering - singulær term = generell term"Per leser avisen." "Per" er en singulær term. "leser avisen" er en generell term som inneholder en singulær term ("avisen").
Ett uttrykk (ord / setning) kan ha flere betydninger. Eks: "Tre" - tallet / materialet Eks. "Tente på ex-mann" - "å tenne (på)" kan bety "å sette fyr (på)", men kan også bety "å oppleve følelser (for)". Eks. "Mannen i lys lue er Nordahl Grieg."
2.4 Tolking og presisering.
(Sokrates, Platon, Aristoteles.)
2.5.2.1 Deskriptive definisjoner. Definisjonen beskriver vanlig språkbruk (deskriptiv nominaldefinisjon.)
2.5.2.2 Normative definisjoner. Definisjoner som regulerer språkbruk.
2.5.2.2.1 Seks krav til hensiktsmessighet. (Normative definisjoner.) 1. DS bør være en tolkning av DM som alle i situasjonen kan godta. (Rimelig tolkning.) 2. DS bør ikke inneholde upresise uttrykk. 3. Subsumerbarhet (subsumere: underordne). Det må være mulig å subsumere ved hjelp av DS. Dvs. at det må være praktisk å avgjøre hvilke ting som faller inn under DS. Krav 3 brytes:4. Hensiktsmessig avgrensning. Definisjonen bør bare avgrense de ting som brukerne/forskerne forventes å diskutere/forske på. Krav 4 brytes:5. Nøytralitet. Def. bør ikke favorisere f.eks. en part i en diskusjon. 6. Sirkularitet. Def. bør ikke gjenta sentrale termer fra definiendum. Men: en definisjon kan godt være god selv om den ikke tilfredsstiller alle kravene.
Språk som handling. Å tale = å handle. Eks. Beskrive, spørre, true, gi ordre, bebreide, osv ...
Handlinger som utføres ved hjelp av språk. Identifisere en talehandling: Avhengig av 1) personer, 2) situasjon
Én setning brukes til å utføre flere talehandlinger ( / kan oppfattes som flere talehandlinger). "Sommeren er over." - 1) påstand, beskrivelse, konstatering, 2) beklagelse, 3) bebreidelse / irettesettelse. (c) Copyright 2004 Sten Morten Andersen, |
Anbefalt litteratur for DEL II: Vitenskapsteori. Temagruppe A: Språk og argumentasjonsteori, fra UiO.Obs: Du er selv ansvarlig for de bøkene du bestiller. www.StenMorten.com tar ikke ansvar for feilbestilte bøker.Asheim, Brede, Thommessen: Språk og argumentasjon. 3. utgave, Oslo 1990. eller Frode Bjørdal: Kritisk tenkning. Oslo 1996. eller Føllesdal, Walløe: Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi. Oslo 2000. eller Øyvind Baune: Språk, logikk og argumentasjonsteori: Oppgavegjennomgåelser med teori i temagruppe A. 5. utgave, Oslo 1990 eller senere utgave.
Anbefalt litteratur for DEL II: Vitenskapsteori. Temagruppe B: Vitenskapsfilosofi, fra UiOObs: Du er selv ansvarlig for de bøkene du bestiller. www.StenMorten.com tar ikke ansvar for feilbestilte bøker. Føllesdal, Walløe: Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi. Oslo 2000. eller Odd Wormnæs: Vitenskapsfilosofi. 2. utgave, Oslo 1987 eller senere utgave. Bokmål og nynorsk. eller Øyvind Baune: Vitenskap og metode. 6. utgave, Oslo 1989 eller senere utgave.
|