|
||
|
||||||
Ex.phil
|
Språk og argumentasjonsteori Logikk og argumentasjon Logikk er studiet av resonnementer. Et resonnement er gyldig hvis, og bare hvis, det ikke finnes noe annet resonnement på samme logiske form som har sanne premisser og usann konklusjon. De setningslogiske termene:
En atomær setning er en setning som ikke inneholder setningslogiske termer. 1.1.2 Et resonnement setningslogiske form. Et resonnements setningslogiske form fremkommer når vi beholder resonnementets setningslogiske termer og erstatter de atomære setningene med små bokstaver langt ute i alfabetet (p, q, r, ...) Noen viktige setningslogiske resonnementsformer:
Eksempel. Skal vise at modus ponens er gyldig. (Hvis p, så q / p / q). Tar utgangspunkt i å prøve å vise at den er ugyldig. Mislykkes forsøket, er den gyldig. For at et resonnement skal være ugyldig, må det være mulig å ha sanne premisser og usann konklusjon. Vi går derfor ut i fra:
Når har han ikke brutt sitt "løfte"? 1) Han kommer (s). Det blir kurs (s). Res. (s). 2) Han kommer ikke (u). Det blir ikke kurs (u). Res. (s). Han har ikke brutt løftet, det var bare i tilfelle han KOM han LOVTE det skulle bli kurs. 3) Han kommer ikke (u). Det blir kurs (s). Res. (s). Han har fremdeles ikke brutt sitt løfte. Han så bare at hvis han kom, ble det kurs. Ikke dermed sagt at det ikke ble kurs hvis han ikke kom. Han kunne f.eks. sende en vikar. 4) Han kommer (s). Det blir ikke kurs (u). Res. (u). Han har brutt løftet.1.1.4.2
De predikatlogiske termene:
Et resonnements predikatlogiske form fremkommer når vi beholder resonnementets predikatlogiske og setningslogiske termer og erstatter alle singulære termer med små bokstaver i begynnelsen av alfabetet (a, b, c, ...) og alle generelle termer med store bokstaver litt ut i alfabetet (F, G, H, ...) Et resonnement er gyldig hvis, og bare hvis, det ikke finnes noe annet resonnement på samme logiske form som har sanne premisser og usann konklusjon.
Et holdbart resonnement er et gyldig resonnement med sanne premisser.
Du finner mer om logikk på Diskret Matematikk-sidene , og på Logic-siden (begge på engelsk).
(c) Copyright 2004 Sten Morten Andersen, |
Anbefalt litteratur for DEL II: Vitenskapsteori. Temagruppe A: Språk og argumentasjonsteori, fra UiO.Obs: Du er selv ansvarlig for de bøkene du bestiller. www.StenMorten.com tar ikke ansvar for feilbestilte bøker.Asheim, Brede, Thommessen: Språk og argumentasjon. 3. utgave, Oslo 1990. eller Frode Bjørdal: Kritisk tenkning. Oslo 1996. eller Føllesdal, Walløe: Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi. Oslo 2000. eller Øyvind Baune: Språk, logikk og argumentasjonsteori: Oppgavegjennomgåelser med teori i temagruppe A. 5. utgave, Oslo 1990 eller senere utgave.
Anbefalt litteratur for DEL II: Vitenskapsteori. Temagruppe B: Vitenskapsfilosofi, fra UiOObs: Du er selv ansvarlig for de bøkene du bestiller. www.StenMorten.com tar ikke ansvar for feilbestilte bøker. Føllesdal, Walløe: Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi. Oslo 2000. eller Odd Wormnæs: Vitenskapsfilosofi. 2. utgave, Oslo 1987 eller senere utgave. Bokmål og nynorsk. eller Øyvind Baune: Vitenskap og metode. 6. utgave, Oslo 1989 eller senere utgave.
|
