|
||
|
|
|
||||
Ex.phil
|
Vitenskapelig metode
Klassisk teori: Platon: Viten er en sann, begrunnet antakelse. a vet at p bare hvis:
1. Korrespondanseteorien - samsvar. Oldtiden. 2. Koherensteorien - sammenheng. Ca. 1600. 3. Konsensusteorien - enighet. Ca. 1870.
Korrespondanseteorien hevder at en påstand er sann hvis påstanden samsvarer med den virkelighet den sier noe om. Forutsetter en virkelighet uavhengig av vårt språk og bevissthet.
Koherensteorien hevder at en påstand er sann hvis den passer inn i et altomfattende hele, bestående av andre påstander man mener er sanne.
Problem: Helheter kan motsi hverandre.
Konsensusteorien hevder at en påstand er sann hvis det under visse betingelser kan oppnås allmenn enighet om at den er det. (En teori for pragmatikere.) Problem: Enighet under hvilke kriterier? Og når? Nå? I fremtiden?
Empiriske konsekvenser (EK) er påstander som oppfyller følgende to krav: 1. Observarbarhetskravet (E). Dvs.: Det må være mulig ved direkte observasjon (data) å avgjøre om en EK er sann eller usann. 2. Utledbarhetskravet (K). Dvs.: En EK må følge logisk fra en hovedhypotese, samt en eller flere hjelpehypoteser.
Hovedhypotesen er den hypotesen som skal bli testet.
Hjelpehypotese (h) er utledbarhetsbetingelser. Hjelpehypotese
må forutsettes for å få utledet empiriske konsekvenser
fra en hovedhypotese (H). Hjelphypoteser regnes som forholdsvis mye sikrere
enn hovedhypoteser. (Det er derfor de kan være til noen hjelp.)
Styrket hypotese: P1: H: Denne væsken er en syre. P2: h: Alle syrer farger lakmusspapir rødt. Hvis H og h, så EK: Lakmusspapiret blir rødt.
En hypotese er en ad hoc hypotese hvis den oppfyller følgende to krav: 1) Den er fremsatt for å redde en hypotese det er grunn til å forkaste. 2) Det finnes ikke noe uavhengig belegg for hypotesen.2.1.2.4 Konkurrerende eller supplerende hypoteser. 2.1.2.4.1 Konkurrerende hypoteser. Konkurrerende hypoteser: Hypoteser er konkurrerende hvis det finnes eller kan tenkes data som styrker den ene hypotesen samtidig som det svekker den andre.
2.1.2.4.2 Supplerende hypoteser.
(ÅH = årsakshypotese. V = virkning. H og h forutsetter hverandre.)
2.1.3 Hypotesedannelse. (Krever kreativ intelligens.)
(Aksiomer er påstander tanken ikke kan unnvære å slutte seg til.) Eks.
2.1.4.1 Aksiomatisk-deduktiv metode. (Begrunnelse ovenfra. Ca. 1600.) Hvorfor tror du H? Jo, fordi A. Se figur. Bruksområder: Juss, matte, logikk, teologi (i teologien heter aksiomene dogmer.)
2.1.4.2 Hypotetisk-deduktiv metode. (Begrunnelse nedenfra. Ca. 1600 -->) Testmetode. Kan ikke bevises eller motbevises. (Se verifisering og falsifisering.)
Hypoteser er holistisk begrunnet når de både er begrunnet ovenfra og nedenfra samtidig.
2.1.5 Svekking / styrking av hypoteser. 1. Det legges særlig vekt på bekreftelser som er helt uventet i lys av andre, konkurrerende hypoteser. 2. Det legges mye større vekt på at det har vært forskjellige typer bekreftelser enn mange like.
3. Dessuten veier avkreftelser tyngre enn bekreftelser.
2.1.5.1 Verifisering av hypoteser. Definitiv verifisering av en hypotese er umulig p.g.a.
2.1.5.2 Falsifisering av hypoteser. Definitiv falsifisering av hypoteser er umulig p.g.a Duhems problem: En usann konklusjon viser ikke annet enn at premiss-settet som totalitet er ugyldig. Det kunne se ut som om vi kunne gjøre slik:
Vi skiller mellom forutsigelser som gjelder hendelser eller fenomener som ligger i fremtiden og forutsigelser som gjelder vårt kjennskap til en hendelse eller et fenomen fra fortiden (metodiske forutsigelser.)
2.1.8 Kriterier for hypotesevalg. 1. Falsifiserbarhet (motbevisbarhet.) 2.Sikkerhet. Man velger den hypotesen som i minst grad går utover det det er observasjonsmessig grunnlag for.
1. En hypotese som er bekreftet mange ganger og på ulike måter, er sikrere enn hypoteser som har færre og mer ensartede bekreftelser. 2. Dessuten er sikkerhet relativt til hvilke andre hypoteser som er fremsatt for å forklare det samme fenomenet.3. Forklaringsstyrke.
Man velger den hypotesen som forklarer mest. 4. Enkelhet. Man velger den enkleste hypotesen.
Vitenskapens vekst er rasjonell, og rasjonaliteten er knyttet til falsifisering. En forsker formulerer hypoteser, han prøver så å finne feil ved dem ved å kritisere eller teste dem. Han får hjelp av sine kolleger som vil være glade hvis de kan finne feil i hypotesene. Hypoteser som ikke motstår denne prøvningen, vil bli eliminert. "En eldre teori blir først falsifisert, og den nye teorien oppstår senere som et resultat av forsøk på å forklare de vellykkede deler av den eldre teori så vel som dens feilaktighet."
Vitenskapens vekst er irrasjonell. Vitenskap er normalvitenskap, vitenskapsmenn er vanlige mennesker som ikke blir glade for å se at deres teorier blir falsifisert. Man er så sikker på de gamle teoriene at man ikke forkaster en teori som blir motsagt, men forskeren som motsier den. Forskerne vil gjerne forske på områder som gir prestisje, vil gjerne bli anerkjent av de riktige menneskene, osv. Man har forskjellige verdisyn, preferanser og ideologier. (Preparadigmatisk fase) Inkomensurabilitet - de to paradigmene er usammenlignbare.
Datas funksjon er å svekke eller styrke hypoteser.
TENKNING
SANSNING er betinget av tenkning.
3. Hermeneutikk. (Følger Arne Strands forelesningen 230997, som fulgte boka til Baune.) ("Meningsløst materiale" er alt uten kultur. Meningsfylt materiale: 1. Personer 3.1 Talt og skrevet språk Meningen er ikke observerbar, den meningsbærende størrelsen kan observeres.
3.1 Hermeneutiske grunnbegreper. Forståelse - det man griper når man griper meningen i en meningsbærende størrelse. Før-forståelse - den meningen man tillegger et verk før man har lest det eller studert det nærmere. For-dommer - alle våre holdninger eller verdier og våre oppfatninger. For-dommer er en forutsetning for forståelse. Forståelseshorisont - Summen av alle våre fordommer. Hermeneutisk sirkel - en vekselvirkning mellom "hypoteser" og "data", dvs. mellom helhetsoppfatninger og deloppfatninger, hvor helheten forstås i lys av delene, og omvendt. Utelegning - formidlet forståelse. Anvendelse - har å gjøre med hvordan utlegningen virker på mottageren (grader av anvendelse). Livsverden - i kontrast til den naturvitenskapelige verden, der ting er "meningsløse."
3.2 Gadamer (f. 1900): Hermeneutikk er ikke en metode. Gjennom sin virkningshistorie er teksten en del av fortolkerens horisont. Hermeneutisk sirkel i utvidet forstand. Siden romantikken (slutten av 1700-tallet) har man utviklet hermeneutikk som ikke er en metode. Metoden hermeneutikk blir da kalt regelhermeneutikk. 3.3 Habermas (f. 1929). Kritikk av Gadamer. Kritiserer hermeneutikkens universalitets-tese. Gadamers lydighet mot tradisjonen vil føre til konservatisme. Han tar tradisjonen som noe som er gitt og ukritiserbart. Du kan lese mer om Vitenskapsfilosofi på Høyskolen i Volda: Om Gallileo Galilei, Hypotetisk Deduktiv Metode (HDM), ad hoc hypoteser, Krav til vitenskaplige observasjoner og forsøk, aksiomer, Popper, og litt mer. 
(c) Copyright 2004 Sten Morten Andersen, |
Vaags, Ralph Henk
|
Ads by Hent.no
|
Vitenskapsfilosofi
(En teori
for realister og empirister.)
(En teori for
idealister / rasjonalister)
