|
og alle lyver deOg alle lyver de mens de kliner og driter og flyr radiostyrte fly, lyver, på benker i parker, på busser, på byen, i barnehager og nasjonalforsamlinger, i grålysningen og midt på dagen og om natten og de lyver og de lyver så løgnene renner som sikkel og kloakk og forpester asfalterte gatetun og parkeringshus og stille skogstjern og stormfulle hav og høyder og rekkehus fulle av drittunger som også lyver og blir stygge, og enda styggere for hvert år som renner seigt forbi, og de lyver og driter og lyver og kliner så løgnene velter seg gjennom munnhuler og ned halser, og drypper inn i alle hudens porer, og treverket i alle hus blir fulle av løgner, og fuglene detter til marken av renset løgn. Og fremdeles lyver de. Så solen stinker løgn og alle lyder er usanne og alt det vakre er illusjoner, og alt er feil og galt bedømt og mistolket og forbannet løgn, og likevel fortsetter de å lyve. Alle sammen. Ikke én er bedre enn de andre, ikke en trailersjåfør eller en klokker eller en prest eller en ingeniør. Ingen lærere, grafisk designere, øltappere, lensmannsbetjenter. Snekkere. Tollere. Bødler. Lyver. Og så driter de og kliner og lyver igjen. |