Helaften på Zipper - betraktninger

Den svære vakten tok 1,5-liters flasken jeg hadde med Schweppes Grape Soda og drakk av den da jeg spurte om det var et sted jeg kunne sette den. Jeg vurderte å fortelle ham at jeg faktisk nettopp hadde hatt et utbrudd av herpes, og at jeg også hadde drukket rett av tuten, men klokken elleve er alt for tidlig å få bråk en torsdagskveld. Derfor valgte jeg isteden å smile for meg selv mens jeg betalte den hyggelige, underbetalte piken som hadde pengeskrin og stempel, femti kroner. Hun smilte tilbake og stemplet meg.

Dunkingen stiger opp fra lokalet. Ned trappen, ned denne trappen. Der nede venter eventyret.

(Dunk dunk) Øl? (Dunk dunk)

Da jeg etter femten minutters aktiv henging ved baren fremdeles ikke holdt en iskald øl i høyre hånd, noe alle de brautende idiotene rundt gjorde, gikk det opp for meg at jeg nok var blitt usynlig. Jeg viftet hundrelappen min foran øynene på en kamerat som både er høyere enn meg og helt klart synlig (jeg kunne jo se ham) og forklarte situasjonen. Til min store glede var ikke stemmen blitt borte med utseendet.

På dansegulvet tirret en femten år gammel blond flicka uten pupper de tre-fire år eldre guttene etter tur. Hun smilte alt for bredt og åpent, og jeg tenkte at siden usynligheten hadde truffet meg, skulle jeg kunne sette meg på huk og bite henne i rumpa. Hun hadde fin femtenåringsrumpe, en sånn rumpe jenter på nitten drømmer om, men aldri kan få igjen. Ikke bare var den velformet og pent pakket inn, den virket saftig og spenstig og akkurat passe rå. Jeg bøyde knærne. Jeg åpnet gapet. Jeg ... (Ja.) Hvordan skulle vel jeg kunne vite at akkurat det å bite unge blonde piker i stumpen er måten man opphever spontan usynlighet på?

(Dunk dunk) Mer øl! (Dunk dunk)

Fordi alkohol har den festlige egenskap at det er vanndrivende, skal man etter noen få 0,4-litere liksom ut å tisse litt. På guttedoer er gulvet stort sett alltid vått, og det er ikke sånn rent vått, det er sånn vått at skoene liksom kleber seg fast til gulvet når du går (også en stund etter at du har forlatt toalettet). Det er nok fordi det i motsetning til hva alle jenter tror, ikke alltid er så lett å treffe skålen. Ikke fordi man full, men fordi forhud er konstruert på en måte som ved uheldige anledninger kan spre urin i en smule uventede retninger. (Jada det er så ekkelt så.)

(Dunk dunk) Mer øl! (Dunk dunk)

En pike kommer opp til oss og åpner gapet. Hun er ikke akkurat søt, men hun er ikke stygg heller. Det kommer lyder ut av hullet i fjeset. Hun klarer ikke skjule hun er fra Trøndelag.. Hun er ikke tynn heller.
"Jeg kommer rett fra dagpsykiatrisk på Ullevål."
"Javel ja."
"Det var fælt."
"Akkurat ja."
"Men de var snille mot meg, da."
"Det var da bra."
"Du er den hyggeligste gutten jeg har møtt på byen noen gang. Jeg må se deg igjen. Har du mail?"

(Dunk dunk)  Mer øl! (Dunk dunk)

To sakte sanger og så er plutselig ølsalget stengt og lysene skrudd på. Min høye, alltid synlige kamerat kommer bort til oss og heller et glass isbiter ned ryggen min. Det er vått og kaldt, og det er sikkert meningen at det skal være vått og kaldt. Jeg peller dem ut og skal selvfølgelig ha hevn. Han løper unna, jeg flyr etter. En pike foran meg: "Hei, du kan ikke løpe rundt her inne."
Hun jobbet der ikke.
Hun var ikke kjæresten min.
Jeg kjørte isbitene ned ryggen hennes isteden.
Med sin høyre hånd fikte hun mitt venstre kinn. (Smekk)
"Kan jeg få en på det andre og?" (Smekk)
"Fnis. Takk. Skal du være med på nachspiel?"

(Dunk dunk) Mer øl! (Dunk dunk)